Det aller beste

Prosjekt for å utvikle kvaliteten på det pedagogiske tilbudet ut mot elevene i skole og barna i barnehagene.
FRA OPPVEKSTPLAN LISTER 2020:
"Alle enheter innenfor skole og barnehage i alle kommuner i regionen forplikter seg til å delta aktivt i et 5-årig program fra 2015 – 2020, for å utvikle kvaliteten på det pedagogiske tilbudet ut mot elevene i skole og barna i barnehagene".
Programmet har fått prosjekttittelen «Det aller beste».
BAKGRUNN
I løpet av de siste årene før prosjektstart, hadde andelen spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og spesialundervisning i skolene i Listerregionen totalt sett vært relativt høy. Inngangen av henvisninger til Lister PPT var økende fra år til år. Man oppfattet imidlertid at denne økningen ikke nødvendigvis var til det beste for verken kommunene, enhetene eller for barna med spesialpedagogiske behov.
Samtidig var det et sterkt ønske fra PPTs side om å jobbe mer systemrettet i tråd med tjenestens todelte mandat. Vi hadde også et ønske om å utvikle/forme PPTs rolle som en tydelig, kompetent og målrettet medspiller i regionens utviklingsarbeid på oppvekstområdet.
Det var med andre ord et felles ønske om å sette fokus på at barn og unge som trenger hjelp skal få tidlig, god og riktig hjelp, og redusere spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak i regionen. I forlengelse av dette så man behovet for noen felles rammer og felles innsatspunkter for hele Listerregionen om man skulle få dette til i praksis
MÅL
Prosjektets overordnede mål er å:
-utvikle kvaliteten på den ordinære opplæringen i skolene og det pedagogiske innholdet i barnehagene. (Herunder kommer også tilpasset undervisning og tilrettelegging)
-utvikle kvaliteten på spesialpedagogiske tiltak i barnehagene og spesialundervisningen i skolene.
-bidra til at maksimum 6 % av elevene i Listerskolene skal ha behov for spesialundervisning, og et minimum av barna i barnehagene skal ha behov for spesialpedagogisk hjelp.
I praksis ble etablering/utvikling av gode og velfungerende Pedagogiske Team i skolene og barnehagene, sammen med utvikling av PPTs rolle som samarbeidspartner i regionens utviklingsarbeid, valgt som hovedinnsatspunkt for prosjektet. Dette ble valgt ut fra en tenkning om at velfungerende pedagogiske team på skolene i et bredt og utviklingsrettet samarbeid med PPT, ville være et godt utgangspunkt og redskap for videre kvalitetsutviklings-, kompetansehevings- og organisasjonsutviklingsarbeid i sektoren.
FAGLIG STÅSTED
Det er behov for å etablere en felles forståelse om behov for endring fra en hovedsakelig reaktivt eller reparerende tilnærming, hvor man igangsetter tradisjonelle hjelpetiltak som spesialundervisning for barn som man vurderer til ikke å ha tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, til en mer proaktiv tilnærming hvor man også tar tak i kvaliteten på opplæringen generelt.
Gjennom fokus på utvikling av et godt og læringsfremmende miljø, kan man oppnå at færre kommer i en situasjon hvor de har behov for spesialpedagogisk hjelp. Samtidig betyr kvalitet i det spesialpedagogiske arbeidet også noe for kvaliteten på helheten. Disse tingene henger sammen.
Gjennom «Det aller beste» ønsker vi å sette fokus på læringsmiljøet i alle dets fasetter, samtidig som vi bygger gode systemer som fanger opp de som er i faresonen og fortsetter å hjelpe de som faktisk faller utenfor. Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning skal være av høy kvalitet og gis i en så tidlig fase at den faktisk virker både reparerende og forebyggende ift utvikling av problemene.
SUKSESSKRITERIER
Systemisk tenkning: Ting henger sammen. Arbeid med den pedagogiske kvaliteten på den ordinære, tilpassede opplæring påvirker hvor mange som faktisk får tilfredsttillende utbytte av å delta i den ordinære, tilpassede opplæringen. Et godt og kvalitetsmessig arbeid i forhold til enkeltindivider med spesielle behov vil på den annen side gi konsekvenser for den totale kvaliteten på sikt. PPT sitt todelte mandat med systemarbeid på den ene siden og sakkyndig utredning på den annen, er slik sett egentlig ikke to-delt, men to sider av samme sak.
Ansvarliggjøring i forhold til egen rolle: Det er dessuten mye som tyder på at man slett ikke kan endre på andre, men at man gjennom å gjøre noe med sin egen væremåte kan påvirke omgivelsene til endring! I et utviklingsarbeid betyr derfor den enkeltes forståelse av egen rolle og kompetanse i vid forstand, mye for hvor vellykket resultatet blir. Å ta tak i og finne sin egen rolle inn i et samarbeid er derfor viktig for alle
Løsningsfokusering: Prosjektet har en løsningsfokusert tilnærming hvor det som er bra og fungerer i dag skal tas med videre og utvikles. Det viktigste er ikke hva problemene består i, men hvordan vi ønsker at både PPT, skoler og barnehager i Lister skal fungere i framtiden.
Coachende tilnærming: Det å kunne snakke godt sammen, også om det som er vanskelig, er en viktig del av prosjektet. Dette som kan kalles en «coachende» tilnærming bør derfor ligge til grunn. Kort oppsummert vil det si at man kan løse problemer sammen – ikke fordi noen er eksperter og andre har problemer, men ved å snakke sammen og stille hverandre spørsmål som fører oss videre mot å finne svarene i oss selv og i organisasjonen vi er en del av. Det grunnleggende menneskesynet bak en slik tilnærming er først og fremst at vi ser hverandre som kompetente og i stand til utvikling.
Kulturbygging: Gjennom prosjektet ønsker vi å bygge en kultur hvor man har som mål å spille hverandre gode. Både internt i de ulike systemene, internt i PPT og ikke minst i møtepunktene mellom PPT og kommunenes skoler og barnehager. Et tidkrevende, men viktig arbeid.
Prosessorientert arbeidsform- dialogisk ledelse: Å oppnå en slik kultur og få fram positivt utviklende væremåte er ikke noe man kan bestemme eller beslutte seg til. Prosjektet «Det aller beste» er derfor i sterk grad preget av en prosessorientert arbeidsform hvor man bruker tid på møter, samtaler, dialog og arbeid med å forstå både det faglige konseptet og hverandres roller.
PROSJEKTETS ORGANISERING
PPTs faglige forum, bestående av Listerkommunenes skole- og barnehageansvarlige samt prosjektleder og prosjektmedarbeider fra Lister PPT, er styringsgruppe for prosjektet. Det er i tillegg oppnevnt ei bredt sammensatt prosjektgruppe og ulike arbeidsgrupper med representanter for skole, barnehage, PPT og skole- og barnehageansvarlige i kommunene.
Prosjektledelsen er lagt til Lister PPT, som er en interkommunal tjeneste. Faglig forankring sikres gjennom de ulike gruppene og gjennom samarbeid med eksterne samarbeidspartnere som LPS ( Lister pedagogiske senter), Statped og RVTS Sør.
PROSJEKTETS FASER - OVERORDNET FRAMDRIFTSPLAN
FASE I - INITIERING
Med henhold til gjennomføringen av prosjektet legges det til grunn at utvikling i vår forstand handler om en planlagt endring der målet er å forbedre etablert praksis. Utviklingsarbeidet kan derfor sees som en planlagt prosess med tre hovedfaser: Initiering, implementering og institusjonalisering, og det er denne tenkningen som er grunnmuren for den praktiske gjennomføringen. Det vil selvsagt være glidende overganger mellom fasene. Mye av forståelsen og veien blir til mens man «går» ved at noe kanskje viser seg mer krevende enn antatt og må jobbes med videre i neste fase. Andre ting faller lettere på plass, og av og til kan det forskutteres innsats som man kanskje ikke forventet å få tid og rom til før senere. Slik er det også i dette prosjektet. Et visst inntrykk av fasene er det likevel mulig å gjengi.
Det er i løpet av det første året gjort et omfattende arbeid med forankring og involvering i og mellom kommunene, og i de ulike systemene (skolene og barnehagene). Å skape en felles forståelse for hensikt og mål med prosjektet på den ene siden, og forsøke å jobbe fram en felles faglig plattform og forståelse for hva som må til for å oppmå oppfylle prosjektets hensikt og nå målene, på den annen side.
PPT sin rolle og kompetanse har vært et innsatsområde i første fase, og dette vil fortsette over i neste og kobles sammen med praksisutvikling og opplæring for de nye innsatsteamene i skole og barnehage som etableres/revitaliseres. De felles rammene for TI team ( Tidlig innsatsteam) i barnehagene og Pedagogiske fagteam i skolene, som var et viktig aktivitetsmål for første fase, er nå på plass. Tidsplan for praktisk implementering er lagt, og PPTs forhold til og involvering i teamene er vurdert og planlagt. Mye er nå klart for en overgang til neste fase som fokuserer på implementering.
Foreløpige resultater fra Fase I kan du finne her: «Rapportering til Fylkesmannen, «Det aller beste» FASE I», pr 15. februar 2016
FASE II - IMPLEMENTERING
Hovedtyngden i FASE II vil ligge på iverksetting og kompetanseutvikling for TI teamene/de Pedagogiske fagteamene i barnehagene og på skolene. Det vil imidlertid fortsatt være behov for å jobbe med kompetanseheving også hos PPT, og det synes formålstjenlig å koble dette sammen i en utvidet opplæringsfase. Det er i realiteten PPT og teamene ute på enhetene som i praksis skal jobbe sammen i det systemrettede arbeidet med både kompetanse- og organisasjonsutvikling i regionens skoler og barnehager. Til det trengs både faglig kompetanse og faglig trygghet i vid forstand. PPTs rolle som støttespiller i teamene skal bygges opp, og de interne relasjonene i det enkelte system skal på plass.
PPT skal støtte barnehagen og skolen i utvikling av en pedagogisk praksis som i større grad bidrar til at barn og unge realiserer sitt potensiale, samtidig som de interne teamene også skal jobbe med dette. Gjennom prosjektet vil vi derfor jobbe videre med fortsatt å øke forståelsen for og kunnskap om systemteori og systemarbeid. Hvordan ting henger sammen og påvirker hverandre. Det samme gjelder kompetanse ift utviklingsarbeid og prinsipper for god pedagogisk praksis, samt ferdigheter som trengs i arbeidet med utvikling av den pedagogiske praksisen i barnehage og skole. Både felles forståelse, kunnskaper og ferdigheter vil bli vektlagt sammen med praktiske verktøy i både det pedagogiske og spesialpedagogiske arbeidet.
Tema som kommunikasjon, møteledelse, organisasjonskultur, omstilling- og utviklingsarbeid, nettverk og nettverksledelse vil også bli en viktig del av dette sammen med kompetanseheving knyttet til å bygge, lede og utvikle gode team spesielt.
Vi vil i denne fasen antagelig støte på de vanskelige overgangene mellom teoretisk kompetanse og praktisk utførelse. Å iverksette konkrete planer fra FASE I og etablere teamene rent praktisk, er trolig en langt enklere oppgave enn å jobbe sammen for at teamene skal fungere godt og etter hensikten.
FASE III - INSTITUSJONALISERING
I den tredje fasen er tiden kommet for å konsolidere de etablerte teamene. Samhandling internt i skolen/barnehagen vil komme enda mer i fokus i overgangen til denne fasen. Det må nå sørges for både synliggjøring og ansvarliggjøring av teamene og for at disse nå blir en naturlig del av hverdagen i oppvekstsektoren i Lister. Dette er ikke lenger et prosjekt, men sånn vi jobber. Det gjenstår en grundig behovskartlegging på system og individnivå i forhold til hva som nå trengs av opplæring/kompetanseheving for god drift. PPT vil i denne fasen øke tilrettelegging for kurs og opplæringstilbud ut mot systemene. Nettverk på tvers vil stå i fokus i denne fasen. Internt i kommunene og mellom kommunene.