Støy

Blir du plaget av støy, er regelverk og retningslinjer avhengingav hva som er støykilden. De ulike regelverkene blir forvaltet av ulikemyndigheter, avhengig av hva som støykilden. Det er også flere ulikemyndigheter som regulerer. Miljørettet Helsevern har et generelt ansvar for åvurdere situasjoner med potensielt helseskadelig støyetter folkehelseloven og etter forskrift om miljørettethelsevern. 

 

Veistøy

Hvem som er ansvarlig myndighet avhenger av hva slags vei det er snakk om. Det er den ansvarlige myndighet som vurderer behovet for støyskjerming eller andre tiltak på bakgrunn av støyberegninger og støysonekart. Støyforhold er et viktig ledd i planlegging av nye veiprosjekter.Støyvurderingene håndteres etter retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442.

Hvor kan du henvende deg?

Konserter og utendørsarrangementer

Høy lyd kan være en del av positive kulturopplevelser og dermed fremme trivsel for mange mennesker. Samtidig kan den samme lyden medføre helseplager og søvnforstyrrelser for andre. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om musikkanlegg og helse for konsertarrangører og kommuner. Denne omtaler særlig situasjoner knyttet til bruk av musikkanlegg og utendørs arrangementer.

Industri

Støy fra industrianlegg vil bli behandlet etter forskrift om miljørettet helsevern, som sier at virksomheten skal planlegges og drives på en slik måte at støy og vibrasjoner ikke medfører helsemessig ulempe eller overskrider helsemessig forsvarlig nivå.

Nabokonflikter

Ofte oppstår situasjoner der enkelte føler seg forstyrret av aktiviteter hos naboen. De fleste slike situasjoner er av privatrettslig karakter og kan håndteres etter bestemmelsene i naboloven. Tvister avgjøres av forliksrådet. Konfliktrådet kan bistå med mekling i nabokonflikter. Mange konflikter kan unngås ved å snakke med naboen og vise hensyn til hverandre. I helt spesielle situasjoner kan Miljørettet Helsevern behandle slike saker, for eksempel der det etableres en støyende virksomhet i nærheten av boliger.

§ 2 i naboloven fastslår at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe går også at noe må regnes som farlig.

§ 3 i lov om helligdager og helligdagsfred  sier at «på helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm».

Bygg og anlegg

Støy i anleggsperioden vil man måtte regne med i en viss utstrekning. Retningslinjer for hvilke støygrenser som skal gjelde fremkommer av retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T-1442 med tilhørende veileder. Kapittel 4 handler om retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet. Kontakt utbygger dersom du er forstyrret av byggevirksomheten. Om dere ikke kommer frem til en løsning, kan du kontakte Miljørettet Helsevern.

Se også:

Folkehelseinstituttets temaside om støy

Norsk forening mot støy

Radon

Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak.Radon dannes kontinuerlig fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierendekonsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser.

 

Helserisiko

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

 

Kilder til radon

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyderadonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass dannes naturlig i berggrunnen ogsiver opp gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen.Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høyekonsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin oglignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggematerialekan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde.Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemermed radon i områder som ellers er lite utsatt.

 

Anbefalte grenseverdier

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har følgende anbefalinger for radon i inneluft:

Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

·        Tiltaksgrense på 100 Bq/m3

·        Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også væreaktuelt under tiltaksgrensen

·        Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

I skoler, barnehager og utleieboliger, som er omfattet av strålevernforskriften, stilles det bindende krav til radonnivåene. Utleiere har ansvar for å måle radon og dokumentere dette overfor leieboer.

Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Radonmålinger bør utføres som langtidsmålinger i vinterhalvåret.

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig. For nybygg stiller byggteknisk forskrift krav til forebyggende radontiltak og grenseverdier

 

Når og hvor bør du måle?

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler alle boligeiere å måle radon. Mål i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempelstue og soverom. Har boligen flere etasjer måler du i minst ett oppholdsrom i hver etasje. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. Kartlegging må derfor gjennomføres mellom midten av oktober og midten av april. Radon kan måles både med sporfilm og med elektroniske måleapparater. Uansett hvilket måleutstyr du velger må du måle i minst to måneder.

Målingene bør gjennomføres i samsvar med Måleprosedyre for radon i boliger. Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Selv innenfor samme boligfelt kan det værestore forskjeller. Radonkonsentrasjonen i en bolig kan endre seg over tid, ved at det for eksempel oppstår sprekker og utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Derfor bør det gjennomføres måling med jevne mellomrom.

Det er enkelt og rimelig å måle radon. Typisk koster to sporfilmer 400-600 kroner, men prisene varierer. Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Måleutstyret sendes i posten og du kan selv plassere det ut. Det skal følge med veiledning for utplasseringa av måleutstyret. Når måleutstyret har stått ute i oppholdsrom i minimum to måneder sendes det tilbake til firmaet og man mottar en målerapport med resultatene. Dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

 

Radonmåling i skoler og barnehager

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivå for skoler og barnehager. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. Itillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom årsmiddelverdien overstiger 100 Bq/m3. Radonmålinger skal gjennomføres i henhold til den til enhver tid gjeldende måleprosedyrefastsatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

 

Radon i vann

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til høye radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdi Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentligvannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Måling av radon i drikkevann. Du bør måle radon i vann dersom:

·        du har målt høye verdier i inneluften og har vann fra brønn

·        du har borebrønn i fast fjell

Radonanalyse av vannet kan gjennomføres hele året, og utstyr til prøvetaking får du blant annet hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.Ta kontakt på dsa@dsa.no.  

 

Iverksetting av tiltak

Dersom det blir påvist forhøyede radonnivåer er det viktig å være klar over at det er mulig å gjennomføre effektive tiltak. I en del tilfeller er det enkle tiltak som skal til for å redusere konsentrasjonen av radon i eksisterende bygg. God lufting og gode ventilasjonsløsninger vil alltid være positive tiltak for å forebygge oppsamling av radon i boliger.

Ved høye radonkonsentrasjoner bør man kontakte rådgivningsfirma som tilbyr prosjektering og utføring av byggetekniske tiltak mot radon. Etter tiltak bør man måle radonnivå på nytt for å kontrollere at tiltakene har hatt ønsket effekt.

For mer informasjon se Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sin informasjon om tiltak mot radon.

Les mer:

Nasjonal strategi for å redusere radoneksponering i Norge(I-1144 B) fra departementene

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) 

Måleprosedyre for radon i boliger, 2013, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager, 2015, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Byggteknisk forskrift

Nasjonalt folkehelseinstitutt