Fukt og muggsopp

Betydningen av fuktproblemer og muggsopp som risikofaktorer for helseplager i inneklimasammenheng underbygges av flere store studier de siste årene. Felles for disse studiene er at de finner en sammenheng mellom en del luftveisrelaterte sykdomsutfall og forekomst av fuktskader eller muggsopp inne. Disse studiene fastslår ikke hva det faktisk er i de fuktige innemiljøene som gir helseeffektene eller hvilke biologiske mekanismer som ligger bak det at man kan bli syk.

Fuktproblemene eller muggsopp innendørs synes å gi økt risiko for en rekke allergier og luftveislidelser inkludert astmautvikling og forverring, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt, og andre symptomer fra øvre luftveier, samt eksem. Mekanismene for helseeffektene synes å kunne være både allergiske og ikke-allergiske.

Fuktproblemer skyldes ofte kombinasjon av kilder til fuktighet som lekkasjer, mye fuktighet fra bad/dusj, vasking, matlaging og dårlig ventilasjon. Ulike årsaker kan være:

  • lekkasjer fra røranlegg, dårlig tak, vinduer eller inntrengning av fuktighet fra grunnen forårsaket av mangelfull drenering eller feil i fundamentering
  • fuktighet bygget inn i huset på grunn av mangelfull uttørking og herding av konstruksjoner og materialer før tildekking med tette overflater, lekkasjer
  • høy fuktproduksjon i forhold til ventilasjon fra kilder som dusj, badstue, våtrom, vaskemaskiner, uventilerte tørketromler og tørkeskap.

Skjulte fukt- og muggsoppskader kan forekomme i krypkjellere, utlektede kjellervegger, yttervegger og takkonstruksjoner. Dette kan bety at vi ikke kan se skadene direkte. I noen grad kan slike forhold innebære eksponering via inneluften i de tilfellene det er luftbevegelse fra skadeområdet og ut i rommet. Dette kan særlig skje i fyringssesongen, men også ved undertrykksventilering og spesielle vær- og vindforhold.

Det finnes en normalflora av bakterier og sopp i alle innemiljøer som sjelden medfører helseproblemer. Dersom forholdene ligger til rette for det med tilstrekkelig tilgang på fuktighet, kan oppvekst av en uheldig mikrobiologisk flora forekomme. 

Husstøvmidd finnes i madrasser, sengetøy, stoppede barneleker, stoppede møbler og tepper. Midd lever blant annet av hudrester eller sopp som vokser på disse hudrestene. Husstøvmidd krever spesielle temperatur- og fuktforhold for å trives.

Tiltak 

Det er viktig å undersøke om forholdene ligger til rette for fukt og mikrobiologisk forurensing. En rekke materialer i innemiljøet er potensielle næringskilder for muggsopp, men muggsopp kan ikke vokse uten tilstrekkelig fukttilgang. Fuktkilden må fjernes før man blir kvitt muggsoppen. Konstruksjonsfeil kan føre til fuktproblemer i bygningen Fuktskader oppstår ofte i forbindelse med kuldebroer, kaldtvannsrør og andre punkter der fuktighet kondenseres. Det er viktig at ikke byggematerialer fuktskades og at fukt ikke bygges inn i konstruksjonen. Videre må man sørge for tilstrekkelig ventilasjon i forhold til den fuktighet som dannes fra kilder som matlaging, våtrom, vaskemaskin og tørking av tøy. 

Ved lekkasjer eller plutselig vanninntrengning er det viktig at årsaken utbedres raskt, slik at skaden får så lite omfang som mulig. Uttørking skjer ved økt ventilasjon og åpning av det skadde området, ikke ved temperaturøkning.

Muggsopp på harde overflater kan vaskes bort. Tørk godt opp etterpå. Porøse eller absorberende materialer og inventar forurenset med muggsopp, slik som tepper, isolasjon, bygningsplater, papirprodukter, tekstiler og polstrede møbler må vanligvis fjernes. Under sanering bør det forsegles mot tilstøtende arealer og etableres undertrykk.
 Uttørkede fuktskader kan medføre helseproblemer og må som hovedregel fjernes fullt ut.

Heldekkende teppegulv kan fungere som reservoar for allergener og bør særlig unngås hos allergiske personer.

Forebyggende tiltak mot husstøvmidd kan være:

  • Sørg for god utlufting og ikke for høy temperatur (under 20 – 22 °C) i soverommet. Luft madrass og sengetøy ofte og støvsug madrassen jevnlig.
  • Skift støvsugerpose ofte dersom det ikke er installert sentralstøvsuger.
  • Vask sengetøy, dyner og puter ved minst 55 °C.
  • Unngå gjenstander som samler støv i soverom og andre rom der spesielt barn oppholder seg mye.
  • Unngå heldekkende tepper og tunge tekstiler. 

Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp:

Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer.

Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er også mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der mtterialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig. 

Linker:

Kilde: