Nivåene av luftforurensning i Norge har gått ned de siste 10-20 årene og er lavere enn de fleste stedene på kontinentet, men fortsatt er luftforurensningen en utfordring i flere byer og tettsteder. Selv om nivåene av luftforurensning generelt er lavere i Norge, viser norske studier en sammenheng mellom disse lave nivåene og helseeffekter. Svevestøv, nitrogendioksid og ozon er de luftforurensende komponentene som bidrar mest til sykdom og død i vår del av verden. Det viktig å begrense utslipp fra blant annet trafikk og vedfyring der det er mulig.

Mange luftforurensende komponenter utløser de samme helseeffektene og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke ulike komponenter samtidig, vil de observerte helseeffektene være et resultat av den samlede eksponeringen for luftforurensning. Det er foreløpig lite kunnskap om mekanismene for hvordan ulike forurensningskomponenter virker sammen.

Svevestøv

Svevestøv er små, luftbårne partikler som kan pustes inn, og deles inn i ulike størrelser ut fra diameteren til partiklene i mikrometer (µm). Mange steder er veitrafikk den viktigste kilden til svevestøv. Vedfyring bidrar også til høye nivå om vinteren, og utslipp fra industrien bidrar i noen byer og tettsteder.

Helseeffekter av svevestøv har blitt observert både i kliniske studier og i befolkningsstudier. Det er godt dokumentert at svevestøv, spesielt finkornet svevestøv, forverrer sykdommer i luftveiene og hjerte- og karsystemet. Både kortvarig og langvarig eksponering viser sammenhenger med økt dødelighet og dårligere helse. Eldre, barn og gravide regnes også som sårbare grupper.

Luftforurensing om skyldes fint svevestøv er lavere i Lister sammenlignet med både landet og fylket for øvrig.

Nitrogendioksid

Den lokale hovedkilden til NO2 er eksos fra veitrafikk, og det er spesielt gamle dieselbiler som har høye utslipp. Enkelte steder kan også skipsfart bidra til NO2. Langtransportert forurensning av NO2 er også en viktig kilde til luftforurensning og kan på noen steder utgjøre opptil 40 % av det totale nivået.

De viktigste helseeffektene som er knyttet til kortvarig NO2-eksponering, er nedsatt lungefunksjon og forverring av astma og bronkitt, samt høyere dødelighet.

Ozon

Ozon er en gass som finnes både nær bakken og høyere opp i atmosfæren. Det er bakkenær ozon man puster inn, og som fører til negative helseeffekter. Ozon blir dannet dersom nitrogenoksider (NOx), flyktige organiske forbindelser (VOC) og sollys er til stede. Mengden NOx og VOC vil i stor grad bestemme ozonkonsentrasjonen.

Det er store individuelle forskjeller når det gjelder hvor følsom den enkelte er for helseeffekter av ozoneksponering. Ved kortvarig eksponering for ozon er det observert betennelsesreaksjoner, redusert lungefunksjon og økte luftveissymptomer. Ozon kan først og fremst gi høyere sykelighet av luftveissykdommer, mens dødeligheten er assosiert med både luftveis- og hjerte- og karsykdommer.

For mer informasjon

Offentlig informasjon om lokal luftkvalitet - Miljødirektoratet

Luftkvalitet - Miljødirektoratet

Luftforurensning i Norge - FHI

Håndbok for uteluft, Luftkvalitetskriterier - FHI

‍