Om Lister miljørettet helsevern

Hva er miljørettet helsevern?

Miljørettet helsevern (nå kalt miljø og helse) er et fagområdet innen folkehelse som handler det om å verne om helsen ved å rette fokuset mot miljøet. Fagområdet er bredt og tverrfaglig siden det omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på innbyggernes helse. Dette kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer.

I tillegg til å beskytte befolkningen mot negative miljøfaktorer, som støy, radon og legionella, skal vi også arbeide for legge til rette for positive miljøfaktorer, som for eksempel godt fysisk skolemiljø, helsefremmende nærmiljøer og sosiale møteplasser. Risiko -og beskyttelsesfaktorer i miljøet som omgir oss er grunnleggende for å forebygge sykdom og skader, samt for å fremme helse, trivsel og livskvalitet.

Tjenesten er lovpålagt og regulert i Folkehelselovenkapittel 3 og forskrift om miljørettet helsevern. Vi har oppmerksomhet rettet mot hele befolkningen og er delegert myndighet til å føre tilsyn og fatte vedtak etter flere lover og forskrifter. Miljørettet helsevern er både sektorovergripende og gir kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både privat og offentlig. På denne måten skal vi fungerer som en ressurs i kommunens brede og helhetlige folkehelsearbeid.

Tjenesten omfatter ikke:

Miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene uten for boligen eller fritidseiendommen. I særlige tilfeller kan vi bistå med råd dersom det er risiko for helseplager i boliger som er utleid.
Miljømessige forhold på arbeidsplassen. Den er regulert i arbeidsmiljøloven.

Våre arbeidsoppgaver

Tradisjonelt har det vært to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern. Langs den ene linjen finner vi kontroll- og tilsynsoppgavene. Langs den andre linjen finner vi oppgaver som planlegging og utvikling, noe som inkluderer folkehelsearbeid. Dette omfatter oversikt over helsetilstanden i kommunen, gi råd og veiledning, påvirkning til å ta helsemessige avgjørelser i beslutningsprosesser og delta i plan- og samarbeidsorgan.

Godkjenninger og tilsyn

Vi behandler søknader for virksomheter som er melde -og godkjenningspliktige. Vi fører også tilsyn med disse virksomheter basert på risikovurdering. Hensikten er å sikre trygge og helsemessig forsvarlige forhold.

Eksempler på steder vi følger opp:

Barnehager og skoler
Asylmottak
Badeanlegg og badstuer
Frisør og hudpleievirksomheter
Tatovering -og hulltaking
Solarier
Sykehjem og omsorgsboliger
Overnattingssteder og campingplasser
Treningsstudioer og idrettshaller
Kjøletårn og luftskrubbere som kan spre legionella

Viser ellers til nettsiden for mer spesifikk informasjon knyttet til ulike virksomheter.

Klager

Vi behandler kun klager på miljøforhold som gir vesentlige helseplager ut fra faglige kriterier. Det må være snakk om en ulempe som går utover det som normalt må tåles. En viss risiko eller ubehag må aksepteres i samfunnet.

Ellers retter folkehelseloven seg primært mot befolkningen som gruppe og er ikke tenkt å virke ned på individnivå. Brudd på ordensregler i borettslag reguleres av Burettslagslova. Klager eller konflikter mellom naboer, og mellom enkelt beboere og virksomheter inneholder ofte aspekter utenfor miljørettet helsevern og skal eventuelt følges opp privatrettslig etter regler i Naboloven (Grannelova). Konfliktrådet kan også kontaktes ved nabotvister.

Før du sender inn en klage, må du ta kontakt med den som er ansvarlig for forholdet for å prøve å finne en løsning. De fleste saker løser seg med dialog. Dersom dette ikke når frem kan du sende inn en klage til oss. Vi kan kreve at forhold rettes etter folkehelseloven § 14 dersom ulempene ved tiltaket står i rimelig forhold til de helsemessige gevinstene. Men de fleste saker løses med dialog.

I klagen må du dokumentere og detaljert beskrive:

Hvem forårsaker helseplagene?
Hva forårsaker helseplagene?
Hvilke plager får du/dere?
Hvor er du eller dere plaget (inne, ute)?
Når oppstod det for første gang?
Når på døgnet er du/dere plaget, og hvor lenge?

Hvis flere står bak klagen, må alle skrive under med navn eller signatur. Dere må i tillegg bekrefte at klagen er tatt opp med den som forårsaker helseplagene. Beskriv hva som er drøftet og når det skjedde. Klagen vil bli vurdert av miljørettet helsevern, men i mange tilfeller skal du kontakte andre myndigheter.

Vi minner om at alle brev og e-poster til og fra kommunen i utgangspunktet er offentlige dokumenter, og vil være på kommunens postliste. Dette betyr at andre kan få innsyn i  henvendelsen din og kommunens svar.

Rådgivning

Vi gir faglig rådgivning og veiledning til offentlige myndigheter, næringsliv og innbyggere. Målet er å fremme folkehelse, sikre gode miljøforhold og beskytte befolkningen mot skadelige miljøfaktorer. Rådgivning og informasjon er særlig viktig ut fra et forebyggende perspektiv. Ved å øke kunnskapsnivået blant relevante målgrupper, er målet å redusere sannsynligheten for utilsiktet eksponering for aktuelle helsefarer.

Plan- og byggesaker

For å jobbe forebyggende deltar vi ved behov med helsefaglige uttalelser i plan- og byggesaker. På den måten kan vi bidra til at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i nye byggeprosjekter i lokalsamfunnet, jf. forskrift om miljørettet helsevern § 4 første ledd. God planlegging bidrar til trygge oppvekst- og levekår i form av gode bomiljøer, nødvendig infrastruktur, samt inkluderende by- og nærmiljøer, og vil i mindre grad føre til misnøye, konflikter og klagesaker.

Hvem kan du kontakte?

Ansvaret for miljørettet helsevern i de respektive kommunene er delegert til kommuneoverlegen. I tillegg samarbeider kommunene om en en rådgiverstilling. Kvinesdal er vertskommune for rådgiveren.