Radon er en radioaktiv edelgass uten farge, lukt eller smak. Radon dannes kontinuerlig fra uran. Uran finnes naturlig, men i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Radongass har liten evne til å binde seg til faste stoffer, og kan derfor komme ut i luften vi puster. De høyeste radonkonsentrasjonene i boliger finner vi i områder der det er forekomster av alunskifer, uranrike granitter eller pegmatitter og løsmasser.

Helserisiko

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Kilder til radon

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radongass dannes naturlig i berggrunnen og siver opp gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivået i utleieboliger.

Leier du ut bolig er du du forpliktet til å gjennomføre en kartlegging av radonnivået. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem.

Kravet gjelder alletyper utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig. Alleutleiere har ansvar for at radonnivået i utleieboligen er så lavt som det er praktisk mulig å få til og alltid under 200 Bq/m3.

 

Tiltaksverdien for stråling fra radongass er 100 Bq/m3. Det betyr at det skal gjørestiltak om målinger viser verdier som er over dette. Dersom du har gjennomførttiltak for å redusere radon i boligen, må du gjennomføre ny måling for å kontrollere at tiltakene har hatt tilstrekkelig effekt. Utleier skal kunne fremvise dokumentasjon på at radonnivåene er forsvarlige til leietaker og vedet eventuelt tilsyn. Også skoler og barnehager er omfattet av strålevernforskriften. Utleie av hytter og andre fritidsboliger er derimot ikke omfattet av kravet til radonnivået. Strålevernforskriften finner du her: www.lovdata.no.

Når og hvor bør du måle?

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler alle boligeiere å måle radon. Mål i minst to oppholdsrom i boligen, for eksempel stue og soverom. Har boligen flere etasjer måler du i minst ett oppholdsrom i hver etasje. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. Kartlegging må derfor gjennomføres mellom midten av oktober og midten av april. Radon kan måles både med sporfilm og med elektroniske måleapparater. Uansett hvilket måleutstyr du velger må du måle i minst to måneder.

Målingene bør gjennomføres i samsvar med Måleprosedyre for radon i boliger. Det er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Selv innenfor samme boligfelt kan det værestore forskjeller. Radonkonsentrasjonen i en bolig kan endre seg over tid, ved at det for eksempel oppstår sprekker og utettheter i konstruksjonen mot grunnen. Derfor bør det gjennomføres måling med jevne mellomrom.

Det er enkelt og rimelig å måle radon. Typisk koster to sporfilmer 400-600 kroner, men prisene varierer. Ta kontakt med et firma som selger radonmålinger. Måleutstyret sendes i posten og du kan selv plassere det ut. Det skal følge med veiledning for utplasseringa av måleutstyret. Når måleutstyret har stått ute i oppholdsrom i minimum to måneder sendes det tilbake til firmaet og man mottar en målerapport med resultatene. Dersom radonnivåene skulle vise seg å være for høye, finnes det effektive radonreduserende tiltak.

Radonmåling i skoler og barnehager

Strålevernforskriften stiller krav til radonnivå for skoler og barnehager. Alle skoler og barnehager skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3. I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom årsmiddelverdien overstiger 100 Bq/m3. Radonmålinger skal gjennomføres i henhold til den til enhver tid gjeldende måleprosedyre fastsatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Radon i vann

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til høye radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdi Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l. Vann fra større vannverk eller offentligvannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Måling av radon i drikkevann. Du bør måle radon i vann dersom:

  • du har målt høye verdier i inneluften og har vann fra brønn
  • du har borebrønn i fast fjell

Radonanalyse av vannet kan gjennomføres hele året, og utstyr til prøvetaking får du blant annet hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Ta kontakt på dsa@dsa.no.  

Tiltak

For nybygg skal innslipp av radongass forebygges ved å legge ut membranduk før man bygger såler eller betonggulv, ifølge gjeldende byggeforskrifter.

Foreldre hus kan forebygging være mer utfordrende. Et forebyggende tiltak kan være å gå over utettheter og rørgjennomføringer i kjellergulv eller gulv på grunn, som fylles med egnede fugemasser som hindrer radonet i å trenge inn. Noen ganger kan det være nok å åpne og rense opp i eksisterende friskluftsventiler. Radonbrønn eller -sug er også et effektiv tiltak, som i mange tilfeller kan redusere radonnivået med 90 prosent eller mer. Miniventilasjon i kjelleren kan også være et svært godt tiltak når det kommer til bekjempelse av høye radonnivåer. Med en god miniventilasjon får du byttet ut store mengder luft hver time, noe som er med på å redusere radonnivåer innendørs.

For mer informasjon om tiltak i inneluft kan du finne på direktoratet for strålevern og atomsikkerhets hjemmesider.

Les mer:

Nasjonal strategi for å redusere radoneksponering i Norge(I-1144 B) fra departementene

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern)

Måleprosedyre for radon i boliger, 2013, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager, 2015, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Byggteknisk forskrift

Nasjonalt folkehelseinstitutt