Regional analyse er en statistikksamling for Listerkommunene, som leveres av Telemarksforskning. Den presenterer tall på en rekke forskjellige områder for Lister, både for regionen som helhet og for den enkelte kommune. Det gjøres sammenlikninger internt mellom kommunene, og det gjøres sammenlikninger med andre regioner og for Norge som helhet. Ved sammenlikning med andre regioner er det mest relevant å sammenlikne med de andre regionene i Agder, samt regionene i Rogaland.

De forskjellige statistikkene som presenteres kan grovt deles i to: befolkningsutvikling og bostedsattraktivitet, og arbeidsplassutvikling, verdiskapning og næringsattraktivitet. Det presenteres både som oversikt over utviklingen over en gitt periode, samt framskrivninger for forventet vekst, gjerne med flere scenarier.

Dette presenteres i 7 hovedkapittel, hvert med fleredelkapitler. Slik er de aktuelle delene av statistikken mer tilgjengelig. De forskjellige kapitlene er:

1.     Arbeid
Arbeidsplasser, næringsstruktur, næringsattraktivitet, pendling, sysselsettingsandeler.

2.     Befolkningsendringer
Befolkningsutvikling, fødte og døde, flytting.

3.     Bostedsattraktivitet
Bostedsattraktivitet – teori, bostedsattraktivitet i Lister, boliger.

4.     Scenarier
Scenarier for Norge, scenarier for Lister.

5.     Utdanning
Utdanningsnivå i befolkningen, utdanningsnivå i næringslivet.

6.     Næring
Verdiskapning, produktivitet, nyetableringer, bedriftsflyttinger.

7.     Moduler
Næringsmodul, grunnkrets.

 

I disse delkapitlene vil det framkomme forskjellige statistikker som gir en sammensatt informasjon om regionen som helhet og kommunene enkeltvis. Disse bør ses i sammenheng med hverandre for en best mulig sammensatt forståelse av hvorfor vi ser det vi ser i statistikkene.

Eksempelvis må utdanningsnivå i befolkningen og i næringslivet ses i sammenheng med bransjestrukturen som kommer fram i kapittelet om arbeid under næringsstruktur.
Statistikken (se vedlagte figurer) viser at det er lav andel arbeidstakere i næringslivet i regionen som har høyere utdanning. Samtidig viser bransjestrukturen at dette er ikke utengrunn, da de større bransjene i Listerregionen er industribedrifter som har større behov for kompetanse på fagarbeidernivå enn på universitetsnivå.

Men i tillegg til dette kan en se på hva som er forventet utdanningsnivå utfra bransjestruktur.

Her ser vi at bransjestrukturen viser at utdanningsnivået i regionen burde vært vesentlig høyere enn det faktisk er. Oversikten viser både avviket fra forventet nivå, og regionens rangering målt mot alle Norgesregioner.

 

Til sammen gir regional analyse en statistikkpakke som kan vise de mest sentrale utviklingstrekkene ved regionen, og se dette i sammenheng med utviklingen i resten av landet. Med kunnskap om hvilke områder som er valgt ut som satsningsområder i regionsutviklingen, kan en benytte statistikkbanken til å se resultatene av innsatsen og hvilke synergieffekter som har kommet med dette.

‍