Skolelos

Alle skal ha like skolemuligheter

Det å mestre grunnskolen og gjennomføre videregående opplæring er en viktig beskyttelsesfaktor mot utenforskap i voksen alder. Barn og unge i barnevernet er derimot overrepresentert blant de som opplever skolen som spesielt utfordrende. Sammenlignet med andre jevnaldrende har barn og unge med barneverntiltak langt lavere karaktersnitt på ungdomsskolen og betydelig større risiko for ikke å fullføre videregående opplæring.

Tiltaket Skolelos har blitt utviklet for å imøtekomme denne problematikken og retter seg mot ungdom i alderen 12-18 år som mottar hjelp fra barneverntjenesten i hjemmet. Det er et nytt kunnskapsbasert hjelpetiltak som skal øke skolegjennomføring blant ungdom med barnevernstiltak i hjemmet. Målet med Skolelos er å i samarbeid med ungdommen, foresatte, lærere og eventuelt andre, bedre ungdommens skolesituasjon og hindre frafall fra videregående opplæring.

‍

Ungdommen i sentrum, ordinær aktivitet som mål og middel

Skolelos er utviklet med utgangspunkt i tilskuddsordningen Los og oppfølgingsmodellen Supported employment (SE). Los-ordningen kjennetegnes av tett, individuell oppfølging. SE er en metodikk der grunntanken er å få frem den enkeltes ressurser gjennom individuell og tilpasset oppfølging i en mest mulig ordinær skolesituasjon. Studier av SE viser at tilnærmingen kan gi dobbelt så god effekt som mer tradisjonelt inkluderingsarbeid og Skolelosmodellen bygger i stor grad på systematikken i femtrinnsmodellen i SE.         

Skolelos innebærer tett en-til-en oppfølging, hvor ungdommens medvirkning er sentralt. Tiltaket skal være brukerstyrt og frivillig, og ungdommens mål og ønsker er styrende. Skolelosen skal gjennom veiledning og oppfølging tilrettelegge for at ungdommen setter egne mål og jobber for å nå disse. 

‍

Hvordan jobber en skolelos?

Skolelosens primære oppgave er å tilrettelegge for en bedre skolesituasjon. Veien til dette går via at ungdommen tar ansvar i eget liv ved å sette egne mål og bestemme hvordan disse skal nås. Skolelosen jobber prosessbasert, og støtter ungdommen til å se valgmuligheter og lære av sine valg.

Skolelosen jobber etter tre kjerneprinsipper:

Tett, individuell oppfølging:

Skolelosen jobber med tett og individuelt rettet oppfølging. Tid og fleksibilitet til å møtes ofte og på kort varsel er sentralt. For å kunne følge opp den enkelte ungdom på en god måte, arbeider en skolelos med mellom 10 og 12 ungdom av gangen.

Medvirkning og selvbestemmelse:

I Skolelos-tiltaket er det alltid ungdommen som «holder i rattet». Skolelosen og ungdommen samarbeider i kontinuerlige forbedringssirkler (losloop). Her setter ungdommen egne mål og utvikler egne løsninger. Skolelosen tilbyr tilrettelegging gjennom veiledning og bruk av åpne spørsmål. Det er avgjørende for prosessen å ha konstruktive evalueringssamtaler rundt måloppnåelse: Hva fikk en til? Hva var mer krevende? Og hvordan kan ungdommen eventuelt tenke og handle annerledes for å nå sine mål?

Lære i ordinær aktivitet:

Skolelosmodellen er basert på en ide om at læring og refleksjon skjer best i ordinær aktivitet. Som skolelos vil en først og fremst støtte oppom aktiviteter som leder til mestring innenfor ordinær skole. Ungdommen skal iløpet av kortest mulig tid prøve seg i ordinære situasjoner, eksempelvis i ordinær klasse. Skolelosens oppgave er å bidra til at det lar seg gjennomføre på en måte som gir en mestringserfaring og noe å bygge videre på.

Tre arbeidsmål er i tillegg sentrale i skolelosens arbeid:

1.   Samarbeide med lærere.

2.   Samarbeide med foresatte, og jobbe for at de kan bli en god støtte for ungdommen.

3.   Være en støtteperson for ungdommen i møte med ulike offentlige tjenester.

Skolelos-modellen består av tre steg:

Oppstart: Skolelos møter ungdommen på ungdommens arena. Samarbeid igangsettes.

‍Samarbeidet/Losloop: Skolelos og ungdom samarbeider i kontinuerlige forbedringssirkler, der de sammen utarbeider konkrete handlingsmål, og jobber for å nå disse. Handlingsmålene revideres kontinuerlig.‍

Veien videre:

• Evaluering: Basert på kvalitative og kvantitative kriterier, vurderer ungdom og Skolelos resultater og veien videre minst hver tredje måned.
• Avslutning: Tiltaket avsluttes når ungdommen ønsker det, eller når målene med tiltaket er oppnådd – senest innen 9 måneder. Skolelos og ungdom vurderer behov for videre hjelp og støtte framover.

‍