Støy
Støy er definert som uønsket lyd. Hva som er uønsket lyd, vil variere fra person til person og fra situasjon til situasjon. De fire viktigste kildene til støy er veitrafikk, fly, jernbane og industri. I overkant av to millioner nordmenn er utsatt for støy over anbefalt nivå der de bor. Støyforurensning øker og gir ulike helseplager.
Støy og helse
De viktigste negative virkningene av støy kan deles inn i fysiologiske, psykologiske og sosiale virkninger. Det er imidlertid ikke noe klart skille mellom disse inndelingene. Moderat og kraftig støy, spesielt dersom den kommer uventet, vil kunne gi akutte fysiologiske reaksjoner i kroppen. Typisk er økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og noradrenalin) som gir forhøyet hjerterytme og økt blodtrykk på grunn av sammentrekning av pulsårer. Støy virker i tillegg inn på søvnmønsteret og påvirker søvnen i retning av lettere søvn og våkenhet.
Støy har også direkte og indirekte sosiale konsekvenser. Alle former for kommunikasjon og samvær mellom mennesker kan forstyrres. Psykiske reaksjoner på støy kan ha vesentlige virkninger på menneskets helse, trivsel og livskvalitet. Reaksjoner kommer ofte uten at vi selv er klar over det. Reaksjonene er ikke entydig definert eller lette å måle. Stress er et eksempel på en psykisk virkning. Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere.
Krav til støy
Støysaker er ofte sammensatte og kan være vanskelig å løse, blant annet fordi støy er hjemlet i ulike regelverk som forvaltes av ulike etater, både statlige og kommunale.
Forskriftom miljørettet helsevern gir kommuneoverlegen/miljørettet helsevern myndighet til å pålegge retting i de tilfeller der støyen er vesentlig, og pålegget ikke er uforholdsmessig i forhold til ulempen. Støy reguleres i tillegg av forurensningsloven, hvor Statsforvalteren fører tilsyn, og plan- og bygningsloven, hvor Plan- og bygningsetaten i kommunen fører tilsyn.
Miljøverndepartementet vedtok den 31.1.2005 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging(T-1442). Retningslinjen er revidert og siste utgave er fra 2021. Retningslinjen gjelder ved behandling av saker etter plan -og bygningsloven med forskrifter. Den er retningsgivende for enkeltsaker og ved etablering av ny støyende virksomhet / nytt anlegg. Retningslinjen legges til grunn ved behandling av støysaker.
Miljørettet helsevern sin roll
- Uttale seg til areal- og reguleringsplaner og byggesaker der støy kan gi ulempe for omgivelsene. God arealplanlegging regnes som det mest effektive tiltaket vi har for å forebygge støyplage og støyrelaterte helseeffekter.
- Behandle klagesaker der omgivelsene er utsatt for støyplage, og forholdet ikke reguleres av andre myndigheter.
Forskrift om miljørettet helsevern § 9a sier at man skal tilstrebe lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. Dersom støy overskrider gjeldende grenseverdier kan miljørettet helsevern kreve dette rettet etter folkehelseloven § 14. I noen tilfeller finnes det ikke relevante grenseverdier, da bruker vi skjønn for å avgjøre saken. Retting kan bare gis dersom ulempene ved å foreta rettingen står i rimelig forhold til de helsemessige hensyn som tilsier at forholdet rettes.
Hvordan klage på støy?
Dersom du skal klage på støy må du først ta kontakt med den som forårsaker støyen for å forsøke å finne en løsning. Dersom dette ikke fører fram, kan du klage til Lister Miljørettet Helsevern. En klage skal sendes skriftlig, og må inneholde en beskrivelse av:
- Støykilde (hva/hvem forårsaker støyen? Hvor er støykilden plassert?)
- Tidspunkt for støyen og varighet
- Hvordan støyen plager deg
- Dere må i tillegg bekrefte at klagen er tatt opp med den som foråsaker helseplagene. Beskrive hva som er drøftet og når det skjedde.
Når vi mottar klagen vurderer vi først om saken faller innunder vårt ansvarsområde. Dersom vi behandler saken, tar vi først kontakt med de som forårsaker støyen. De fleste saker løser seg med dialog, men vi kan stille krav om å rette opp støyforhold som medfører helseproblemer. Da starter vi som regel med å pålegge den som forårsaker støyen å få foretatt en støymåling, for å undersøke hvor stort støyproblemet er.
Ved vurdering av om det skal kreves retting må den helsemessige gevinsten av en eventuell retting vurderes opp mot andre konsekvenser et slikt krav vil medføre.
Hva kan jeg ikke klage på?
- Gjelder klage på støy riks- og fylkesveier retter du klagen til Statens vegvesen.
- Kommunen behandler ikke klager på nabostøy, for eksempel støy mellom leiligheter.
- Støy fra mennesker i offentlig rom, for eksempel fra parker og lekeplasser etter klokken 23, rettes til politiet.
- Vi behandler ikke enkelt episoder
Alle klagesaker vil bli journalført i kommunens saksbehandlingssystem.
For mer informasjon
Støy, helseplager og hørselstap - FHI
Støy og støyregelverket - Miljodirektoratet
Veileder om behandling av støy i arealplanlegging - Miljodirektoratet
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging - Klima -og miljødepartementet
Støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg - Helsedirektoratet
