Dyrehold i tettbygd strøk kan ofte føre til nabokonflikter ved at det oppstår hygieniske ulemper i form av lukt, forurensning, avfall, støy etc. som for noen er til stor sjenanse og som oppleves som en forringelse av bomiljøet.

Med dyrehold menes i denne sammenheng privat hold av hunder, katter, kaniner, fjærkre, hester, kyr, sauer, griser, geiter og lignende som har opphold på eiendommen eller i umiddelbar nærhet til eiendommen.

Forskrift om miljørettet helsevern stiller krav til at en virksomhet eller eiendom skal drives slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. Det er eieren som er ansvarlig for å utføre beskyttelsestiltak og ta de forholdsregler som ellers er nødvendige for å forebygge, hindre eller motvirke at slik virkning oppstår. Det altså eieren av dyreholdet som er ansvarlig for at kravene i forskriften overholdes.

Ikke enhver fare for helseskade eller fare for helsemessig ulempe kan kreves rettet. Forholdet må være over en viss tålegrense og av en viss alvorlighet, dersom det kan anses å være i strid med forskriften. Mennesker reagerer ulikt på ulike miljøfaktorer. For eksempel vil astmatikere og allergikere være spesielt sårbare og virkningene vil for dem kunne være vesentlig større enn for andre. Det gjelder som utgangspunkt en objektiv norm innen miljørettet helsevern, hvilket innebærer at et forhold må ha innvirkning på helsen til ”folk flest”, og ikke kun et enkeltindivid, dersom det skal være aktuelt å benytte virkemidlene i folkehelseloven kapittel 3.

Dersom det er mistanke om dårlig dyrehelse eller dyrevelferd, skal dette meldes til Mattilsynet.

Forhold du må være oppmerksom på ved privat dyrehold:
  • Alle dyreeiere er ansvarlig for at dyreholdet ikke medfører fare for helseskade eller helsemessige ulemper (f.eks. sjenerende lukt, støy eller forurensning) for omgivelsene, utover det som anses som naturlig/allment akseptert.
  • Det er viktig at antall dyr ikke overstiger det som er forsvarlig og det som eier kan mestre på en rimelig måte.
  • Dersom du mater en villkatt tar du automatisk på deg ansvaret for katten.
  • Alt avfall som matrester, avføring, strø, kattesand og lignende skal håndteres slik at hygieniske ulemper ikke oppstår.
  • Dyreholdet må være slik at det ikke tiltrekker skadedyr som rotter, mus o.l.
    ‍
    ‍
    ‍
    ‍

‍